Livsmedisin helhetlig psykoterapi

Den mentale helse og maten vi spiser

Skrevet av: Hanne Halseth, Naturopat MNNL, Ernæringsterapeut

Illustrasjonsfoto: rakratchada torsap [image creator name] / FreeDigitalPhotos.net

Illustrasjonsfoto: rakratchada torsap / FreeDigitalPhotos.net

Kjente sammenhenger mellom ernæring og den psykiske helse

Allerede før vår tidsregning sa ”legekunstens far”, filosofen Hippokrates (470-375 f.Kr), ”La din mat være din medisin og din medisin være din mat”. Siden den gang har forskningsresultater gjentatte ganger vist at den maten vi spiser påvirker både våre fysiske og mentale helse.

Sykdommen Pellagra (kjennetegnes ved vekttap, mage-tarm forstyrrelser og mentale forstyrrelser og demens) har vært kjent siden begynnelsen av 1700 tallet. Men først i 1920 årene ble det observert at pellagrapasienter kunne behandles med proteinrik kost og gjærekstrakt. Nesten 20 år senere fant forskere ut at det var kostens innhold av niacinamid (vitamin B3) som var avgjørende.

I 1890 oppdaget den nederlandske legen Eijkman, som var stasjonert i en militærleir på Java, at pasienter med sykdommen beri –beri (kjennetegnes ved nerveskader, kramper og forstyrrelser i hjertefunksjonen) ble bedre av å spise brun ris i stedet for polert hvit ris. Senere viste det seg at årsaken var mangel på tiamin (vitamin B1).

I dag vet vi mye mer om hvor viktig komplekset av B vitaminer er for nervesystemet, og dermed vår mentale helse. B-vitaminene påvirker blant annet kroppens evne til å produsere signalstoffer som er involvert i godt humør, engasjement og tiltakslyst.

Nordmannen Asbjørn Følling kartla årsakene omkring den sjeldne, arvelige stoffskiftesykdommen fenylketonuri (Føllings sykdom). På grunn av en enzymfeil hoper aminosyren fenylalanin seg opp i kroppen. Dette fører til at barnet blir mentalt tilbakestående pga. irreversible avleiringer i hjernen. En tidlig diagnose (ved hjelp av blodprøve) kan avgjøre om barnet må leve på en kost med proteinkilder med lavt innhold av aminosyren fenylalanin resten av livet. Dette vil da forhindre de alvorlige konsekvensene. I dag tas det blodprøve av alle nyfødte.

Blodsukker balansen er også viktig for konsentrasjon og humør. Lavt eller svingende blodsukker fører til dårlig konsentrasjon og manglende energi og humør. Dette er et velkjent fenomen som de fleste har følt på kroppen fra tid til annen. Også her er fullkornsprodukter (og ikke hveteboller og brus) og proteiner som kjøtt, fisk, bønner og nøtter nøkkelen til et langvarig stabilt blodsukker.

Nyere forskning omkring temaet mat og psykisk helse

Mange signalstoffer i hjernen lages av proteiner (= kjeder av aminosyrer). Proteinene vi får fra kosten spaltes i fordøyelseskanalen og blir deretter til ”bygge steiner” for kroppens egne proteiner. Det betyr at de blir nye celler, signalstoffer, hormoner osv. Korte kjeder av to eller flere aminosyrer kalles peptider. Flere av hjernens/nervesystemets signalstoffer er laget av aminosyrer og peptider. En viktig gruppe signalstoffer, i denne sammenheng, er de såkalte endorfiner og enkefaliner. Disse substansene har innvirkning på bl.a. atferd og oppfattelse av smerte. De tilhører gruppen opioder og er i samme ”familie” som opium, morfin og heroin. Dette er m.a.o. signalstoffer med sterk virkning.

Nyere forskning utført av bl.a. nordmannen Dr. Karl L. Reichelt viser at mangelfull fordøyelse (nedbrytning) av gluten (en gruppe proteiner i hvete, rug, og bygg) og melkeproteinet casein kan føre til at det dannes såkalte eksorfiner. Dette er opiode peptider som stammer fra proteiner i mat som inneholder gluten og casein. Disse peptidene lekker over i blodet fra tarmen. En slik lekkasje kan oppstå hvis tarmens slimhinne ikke er intakt (Leaky Gut Syndrome). Det kan bl.a skje ved inflammatoriske tilstander i tarmen. Dersom man har økt opptak av peptider i blodet, vil dette kunne måles fordi det fører til økt utskillelse av peptider i urinen.

Selv om hjernen har en barriere som beskytter nervecellene mot variasjon i blodets sammensetning (blod-hjernebarrieren), viser det seg at opiode peptider kan passere denne barrieren og derved påvirke sentralnerve- systemet (hjerne og ryggmarg) . Opiode peptider påvirker også mengden av funksjonelle signalstoffer i hjernen (dopamin og serotonin) og det har krampefremmende/epileptiske egenskaper. Det ser også ut til å påvirke søvnmønsteret negativt. .

Reseptorer (signal mottakere) for opioder (og dermed også potensielt for opiode peptider) finnes også på overflaten av celler i fordøyelseskanalen og de hvite blodcellene (immunforsvarsceller). Disse stoffene kan derfor påvirke flere områder (typer vev) i kroppen utover nervesystemet, og føre til mange forskjellige typer helseproblemer.

Forskningen på dette området har først og fremst konsentrert seg om diagnoser som autisme, schizofreni, hyperaktivitet, depresjon og svangerskapsdepresjon. Forsøk med gluten- og melkefrie dietter for autistiske barn har gitt en del av disse barna økt interaksjon med omverdenen, økt øyekontakt og smiling, bedret koordinasjon, redusert stereotyp atferd og redusert irrasjonell aggresjon. I en studie av barn med AD/HD symptomer (Attention Deficit/Hyperactivity Disordrer) fant man at en eliminasjon av melkeproteinet casein bidro til at barna fikk bedret atferd, oppmerksomhet og sosial kontakt . Når det gjelder endogen depresjon (depresjon uten forutgående utløsende årsak), har man funnet indikasjon på at personer med denne lidelse ofte har økte mengder peptider i urinen . Det er også sett en sammenheng mellom caseomorfin og postpartum psykoser (svangerskapsdepresjon) . Man har funnet økt tarmpermeabilitet (gjennomtrengelighet i tarmen) og forhøyete verdier av gliadin antistoffer (dvs. en immunologisk reaksjon på gluten) i plasma (blodet) hos pasienter med Schizofreni. Det er også funnet opiode peptider hos pasienter som på et senere tidspunkt fikk diagnosen Schizofreni . Det er interessant å merke seg at sykdommen schizofreni er sjelden hos befolkningsgrupper hvor korn ikke er en del av det tradisjonelle kostholdet. Ved studier av de samme folkegruppene etter at de hadde tilpasset seg et vestlig kornbasert kosthold, var det en markant økning i andelen schizofreni .

Kan opioide peptider fra maten vi spiser gi diffuse fysiske og psykiske plager? 

Forskningen beskrevet her omhandler stort sett alvorlige lidelser. Noen av disse tilstandene er ikke alminnelig utbredt. Man ser imidlertid stadig oftere at mange sliter med tilstander som depresjon og angst, og det er mange som har sett seg nødt til å bruke medisiner for å klare hverdagens utfordringer. Det er i dag også mange barn som blir utredet for hyperaktivitet, og en del av disse blir medisinert. I slike tilfeller er det gode grunner til å vurdere om opiode peptider som dannes fra maten kan være en medvirkende årsak til ubalansene.

Når det gjelder mer diffuse plager er det ikke gjort noen studier på det i relasjon til opiode peptider. Man skal imidlertid huske på at disse peptidene kan påvirker kroppen også hvis de dannes i mindre mengder. Det viser seg at ett eneste molekyl gluten inneholder minst tjue opiode sekvenser. Det betyr at skal nødvendigvis ikke så mye til før det kan skape problemer. Vi vet også at siden disse opiode peptidene påvirker de av hjernens signalstoffer som heter serotonin og dopamin. De betyr at de kan påvirker bl.a. humør, motivasjon, oppmerksomhet, læringsevne, atferd og søvn. Det er også verdt å merke seg at opiode peptider kan påvirke mange andre områder (vev) i kroppen som bl.a. fordøyelseskanalen og immunsystemet. Mange mennesker sliter med fordøyelsesproblemer, lavt energinivå, nedstemthet og dårlig immunforsvar.

Det er etter hvert mange med slike plager som har erfart at et kosthold uten gluten og/eller casein har gitt dem et bedre liv. Dersom du sliter med diffuse helseplager fysisk og/eller psykisk, og er motivert for å endre kostholdet ditt, kan det være vel verdt å kontakte en lege eller terapeut som har erfaring på dette området.

Hvilke matvarer kan omdannes til opioide peptider?

Melkeproteinet kasein og proteinene i glutenholdig korn (hvete, bygg, rug) fra maten kan omdannes til opiode peptider dersom de ikke brytes ned og fordøyes fullstendig. Det betyr i prinsippet at mat som inneholder melkeprodukter og mat tilberedt helt eller delvis av glutenholdig korn kan skape problemer for disponerte individer. Dette kan måles ved hjelp av en såkalt HPLC-analyse av peptider i urin

Det er imidlertid mye vi enda ikke vet mht. hvilke matvarer som kan danne opiode peptider. I prinsippet kan disse peptidene dannes fra mange forskjellige proteiner vi spiser. Nyere forskning har avdekket opiode peptider i spinat, egg, havre og ris. Man kjenner foreløpig bare strukturen for peptidene i spinat, men man kan foreløpig ikke påvise disse peptidene ved hjelp av urinprøve. Ut ifra erfaringer mistenkes det at det også kan være opioide peptider i soya, quinoa (1) og amarant (2).

I tillegg har man funnet peptider som kommer fra mikrobielle kilder (bakterier, gjær eller mugg). Slike peptider kan identifiseres på urinprøve, men man kan ikke definere opprinnelsen nøyaktig.

(1) Quinoa er en plante i Gåsefot familien. Den har lange tradisjoner hos Inkaene og kan males til mel.
(2) Amarant er også en plante i Gåsefot familien som kan males til mel.. Den kommer fra Azteker indianerne.

Hva betyr kvaliteten på kostholdet forøvrig?

Hippokrates gamle ordtak som sier at ”din mat skal være din medisin”, er stadig like aktuelt. Psykisk og fysisk helse er avhengig at vi har tilstrekkelig med næringsstoffer til å lage alle ”byggeklossene” kroppen trenger. En effektiv fordøyelse og nedbrytning av maten er avhengig av bl.a. B vitaminer og Sink for å gjøre en god jobb. Vi trenger også en sunn bakterieflora i tarmkanalen for at nedbrytning av maten og opptak av næringsstoffer skal fungere optimalt. Kroppens produksjon av signalstoffer i hjernen er også avhengig av tilstrekkelig med B-vitaminer, C-vitamin og mineraler. Et kosthold med brødmat bakt på hvitt/høyraffinert mel og lite eller ingen grønnsaker og frukt vil derfor kunne gi grobunn for dårligere helse fysisk og psykisk. Et sunt kosthold med gode proteinkilder (rent kjøtt, fisk, fugl, bønner, linser og evt. egg), fullkornsprodukter (evt. uten glutenholdige kornsorter) og mye grønnsaker og frukt vil gi det beste utgangspunkt for god helse.

Personer som ikke tåler kasein eller gluten bør få hjelp av erfaren lege eller terapeut for å sette sammen et tilstrekkelig kosthold med gode alternativer og evt. nødvendige kosttilskudd .

Kilder:

Ermisch, A., Brust, P., Kretzchmar, R. and Buhle,H-J. (1983) On the blood-brain barrier to peptides (3H) beta-casomorphin-5 uptake by eighteen regions in vivo.
J.Neurochem.41, 1229-1233

[1] K.L.Reichelt and A.M.Knivsberg (2003) Can the Pathophysiology og Autism be Explained by   the Nature of the Discovered Urine Peptides ? Nutritional Neuroscience Vol 6(1) s.19-28

[1] Ermisch, A., Brust, P., Kretzchmar, R. and Buhle,H-J. (1983) On the blood-brain barrier to peptides (3H) beta-casomorphin-5 uptake by eighteen regions in vivo.

J.Neurochem.41, 1229-1233

[1] Paul Whiteley, Jacqui Rodgers, Dawn Savery, Paul Shattock (1999) A gluten-free diet as an intervention for autism and associated spectrum disorder: preliminary findings.

Autism, vol.3(1), s.45-65

Ann-Mari Knivsberg, Kirsti Wiig, Gunnar Lind, Magne Nødland, Karl-L.Reichelt (1990)

Dietary Intervention in Autistic Syndromes. Brain Dysfunct.3, s.315-327.

Karl-L.Reichelt, Jonny Ekrem and Helge Scott (1990) Gluten, milk proteins and Autism:

Dietary intervention effects on behavior and peptide secretion. J.of Applied Nutrition 42 ,No.1

[1] Nødland, M., Reichelt, K.L., Fosse, K., og Knivsberg , A.M. (2001) Casein free diet for 24 children with AD/HD symptoms.  An Autism Odyssey ; Conference at Van Mildert College Univerisity of Durham

[1] Karl L. Reichelt, Paul D. Edminson og Kim G.Toft (1985) Urinary Peptides in Schizophrenia and Depression.   Stress Medicine, Vol.1: s.169-181.

[1] Lindstrøm,L.H., Nyberg,F. ,Terenius,L., Bauer,K., Besev,G. ,Gunne,L.M. Lyrenaas,S., Willdeck-Lund,G. and   Lundberg,B. (1984) CSF and plasma beta-casomorphin-like opioid peptides in post-partum psykosis .  Am.J Psychiatry  141 , s.1059-1066

[1] Gardner MLG (1988) Gastrointestinal Absortption of Intact Proteins. Ann Rev Nutr, 1988;8 , s329-350

[1] Karl L. Reichelt, Mette Stensrud (1998) Increase in urinary peptides prior to the diagnosis of

schizophrenia.  Schizophrenia Reasearch 34, s . 211-213

[1] Dohan  FC, Harper EH, ClarkMH, et al  (1983)    Where Is Schizophrenia Rare?

Lancet, July 9, 1983:101

Reklamer

Tagged as: , , ,

Til informasjon

Alt innhold er beskyttet av Åndsverksloven og det er ikke tillatt å kopiere innhold på denne nettsiden uten samtykke av Linda Hermanns. Linda Hermanns er rettmessig eier av alle artikler fra fagpersoner, eller har fått tillatelse til å publisere disse på Livsmedisin.no.
%d bloggere like this: